Kunst og følelser
Store malerier, tegninger, trykk og skulpturer. Kunstverk endrer karakter når de kommer ut av galleriene. Bli med hjem til kunstelskere som har gitt kunsten et hjem.
Sigurd Fandango
Fotograf i D2
Den selvlærte fotografen kan godt bruke en hel månedslønn på å kjøpe et bilde, og syns det er rart at ikke flere ønsker å gjøre det samme. God kunst er nemlig overraskende tilgjengelig.
– Jeg begynte å skaffe meg kunst da jeg flyttet inn i eget hus og trengte noe å ha på veggen. Da begynte jeg å følge med på online-auksjoner, noe som for meg er veldig avhengighetsskapende.
I tillegg til å oppdage selve spenningen på auksjonene ble Sigurd overrasket over at det gikk an å kjøpe verk av kunstnere han beundret til en overkommelig pris.
– Jeg forelsket meg gjerne i et bilde og kjøpte det ganske spontant før jeg lærte meg mer om kunstneren etterpå. All kunst innenfor modernismen krever at du vet litt om konteksten, selv om jeg ofte velger kunst som har en umiddelbar appell. Men det gir en ekstra dimensjon å kunne litt mer om bakgrunnen til bildene, sier han.
Han tror ikke han kunne solgt sine bilder videre, for både han og samboeren Sofie har blitt så glad i å ha dem rundt seg.
– Det er noe helt annet å se kunst på museum enn å ha det hjemme, sier Sigurd. Man oppdager nye ting ved et bilde hele tiden. Å omgi seg med kunst i hverdagen gjør faktisk livet litt rikere.
– Det første bildet jeg kjøpte var et fotografi av Martin Parr. Jeg søkte etter bilder av Parr på nettet og så kom dette bildet opp til en overkommelig pris, så da kjøpte jeg det. Det var et av mine favorittfotografier fra før, så det var selvsagt ekstra gøy å eie det. Jeg måtte plukke det opp i London og fikk møte kuratoren som overleverte det til meg personlig. Det var litt stas!
Sigurd legger ikke strategier eller strenge rammer for sine kunstkjøp. De er stort sett basert på spontane følelser for verkene.
– Samlingen min har blitt til underveis. Anskaffelsene har vært styrt av magefølelsen og kjærligheten til et bilde eller et kunstnerskap. Men jeg har kjøpt relativt kjente navn fra modernismen og frem til i dag, og mest figurative motiver. Jeg kjøper trykk fordi det er det jeg har råd til. Hadde jeg hatt mer penger, så ville jeg nok kjøpt originale bilder, sier Sigurd drømmende.
Sigurds favorittbilde er et silketrykk av Andy Warhol. Det er en reproduksjon av et nyhetsfotografi som viser en elektrisk stol som man nå knapt skimter konturene av bak lag med farger og glass.
– Enkelheten i komposisjonen og den dystre undertonen fascinerer meg, selv om bildet fyller rommet med varme og utstråling, forteller Sigurd.
Han har plassert bildet på den ene blåmalte stueveggen i det gamle, litt skeive trehuset han bor i.
– Jeg er veldig fascinert av et godt interiør. Kunst blir mer interessant når det henger i et hjem enn i et galleri. Vi flytter rundt på kunsten her hjemme hele tiden, og prøver å skape en harmoni mellom interiøret og kunsten. Men det er mest basert på spontanitet det også, akkurat som kunstkjøpene.
Ragnhild Schøning Bjørlo og Åke Refsdal Moe
Lektor på Oslo Montessoriskole og prosjektleder i teknologirådet.
Den grønne fargen har vært møtepunktet for valg av kunstverk for det kvalitetsbevisste ekteparet. Men det er følelsene som avgjør til slutt.
– Det første bildet jeg kjøpte da jeg var fem eller seks år var bildet av en skog. Det har plutselig gått opp for meg at jeg er svak for den mystikken som skogen representerer i kunsten og at mange av bildene jeg har kjøpt kretser rundt nettopp skogstemaer. Jeg var ekstremt opptatt av Theodor Kittelsen da jeg var liten. Naturmystikken treffer noe i meg. Det er romantisk, jeg liker det rett og slett, sier Åke litt beklemt.
Åkes henfallenhet mot naturmystikken får heldigvis gjenklang hos Ragnhild som, selv om hun kanskje foretrekker moderne samtidskunst, er veldig glad i grønt. Det var hun som til slutt valgte ut det store maleriet av Ragna Bley og Karin Erixon som preger den ene kortveggen i stuen.
– Den grønne fargen gir energi til rommet, og jeg er blitt veldig glad i maleriet. Jeg sitter gjerne her i sofaen og ser på det mens jeg tenker over alle detaljene og hva de egentlig representerer. Det henger veldig fint på akkurat den veggen og ettermiddagslyset får frem de fine fargene og lyset i maleriet, forteller Ragnhild idet solstrålene så vidt har truffet ytterkanten av bildet den ettermiddagen vi er på besøk.
Åke er en samler, og har en anselig mengde designmøbler- og lamper. Hans hang til å samle på ting av høy kvalitet kommer også til syne ved innkjøp av kunstverkene som ekteparet eier.
– Jeg jobber målrettet hvis jeg ønsker meg noe spesielt, og selv om jeg elsker selve skattejakten på loppemarked og på auksjoner, selger jeg mange av tingene videre så jeg kan tjene penger til den kunsten vi ønsker oss. Det var på den måten vi kunne kjøpe det store maleriet, forklarer Åke.
Ragnhild påpeker også at det er en emosjonell forskjell på møblene og kunsten de eier.
– Møblene går inn og ut, de byttes ut jevnlig her i gården. Men det er annerledes med kunstverkene. De blir værende her når de en gang er kommet innenfor døren.
Ragnhild og Åke bor i Åkes barndomshjem som er en herskapelig leilighet med mye takhøyde. I tillegg til å samle på ting, er Åke en ivrig historieforteller.
– Edvard Munch og Knut Hamsun bodde i pensjonatet ved siden av huset vårt i en periode. Eieren av pensjonatet bodde akkurat her hvor vi bor. Du kan tenke deg alle de festene som utspilte seg i området! Favorittbildet mitt er maleriet Togrøyk som Munch malte mens han bodde her. Du kan se at det er nøyaktig denne utsikten ut mot sjøen herfra. Om penger ikke var noen hindring, skulle jeg gjerne hatt maleriet på veggen. Det er rikelig med både grønn skog og mystikk i det bildet også, det har alt.
Anna Katharina Haukeland
Kunstagent, kurator og direktør for Arnold Haukelands kunstsamling.
Anna Haukeland vokste opp med kunsten til bestefar som var en av Norges mest kjente skulptører. Til slutt ble arbeidene hans også hennes jobb.
Etter noen år som skuespiller bestemte Anna seg for å ta vare på og reaktualisere samlingen til sin bestefar, den velkjente skulptøren Arnold Haukeland. Det har naturlig nok preget hennes sans for kunst.
– Jeg trodde aldri jeg skulle like noe annet enn modernismen, men nå har jeg faktisk beveget meg mer og mer mot samtidskunsten og liker det veldig godt.
Anna har vokst opp med kunst rundt seg, og mye av kunsten hun omgir seg med i dag er enten arv eller laget av samtidskunstnere hun jobber med for tiden.
– Jeg pleide å sitte hos bestemamma da jeg var liten og snakke med henne. Hun hadde alltid god tid, og hadde veldig respekt for det hun kalte åndsverk, det være seg et bord eller et maleri. Jeg lærte uansett at man skulle ha respekt for det.
Arnold Haukeland døde da Anna var liten, så hun kjente han ikke personlig, men bestemoren bodde fremdeles i deres felles hus som rommet både atelieret og kunsten hans.
– De hadde byttet til seg verk fra kunstnere som Miró og Picasso som hang på veggen hjemme hos dem, forteller en entusiastisk Anna.
– Vi skifter ofte ut kunsten i leiligheten vår, så det ser ikke alltid ut som det gjør nå. Verkene roterer rundt fra loft og lager, hit til leiligheten og tilbake igjen. Det er livsviktig for meg å ha kunst rundt meg hele tiden og det gir meg masse glede hver eneste dag.
Det er kunst i absolutt alle rom hjemme hos Anna, inkludert på barnerommet og badet. Malerier, tekstiler, skulpturer og trykk. Hun kan ikke få sagt tydelig nok hvor mye kunst betyr for både henne og samboeren Asle.
– Det er alfa og omega for meg. Å se hvordan lyset treffer verkene på forskjellig vis fra dag til dag, jeg drømmer meg helt bort i dem og syns de er helt fantastiske. Min misjon er å formidle nettopp den gleden videre til andre.
Anna nevner den åpenbare utfordringen det kan være å kjøpe kunst, nemlig prisen, men den engasjerte kunstformidleren har en løsning på dette også.
– Trykk kan være en adekvat inngang til å begynne å kjøpe kunst. Selv om det er annen struktur i maleriene da, sier Anna henført.
– Den kunsten jeg har lyst til å kjøpe er rett og slett for dyr. Jeg ønsker meg virkelig et verk av Josh Smith som er en fantastisk amerikansk kunstner, i tillegg til Fredrik Værslev som er en norsk kunstner som jeg også jobber for nå. Fotografen Tom Sandberg er også på ønskelisten min. Jeg er også veldig begeistret for en kunstmaler som heter Giorgio Griffa. Det er så mye jeg ønsker meg, kunst er aldri statisk den forandrer seg hele tiden. Det er det som gjør det så spennende.
Denne saken er skrevet til den første utgaven av Munchmuseets magasin M, hvor det redaksjonelle arbeidet ble ledet av Hélène.