Å bo med kunst
– Gjennom kunsten bygger vi en sterkere familiehistorie, sier Rikke Komissar, direktør på Akershus Kunstsenter.
– Det viser hvem vi er og at man kan uttrykke veldig mange følelser gjennom kunsten, svarer Olivia (10) på spørsmålet om hva det betyr å ha såpass mye kunst rundt seg i hverdagen. Favoritten hennes er et lite rosa maleri av Ludvik Eikaas og ”det store bildet med hunden” av Håkon Gullvåg.
Vi er hjemme hos Rikke Komissar og familien hennes på Risløkka i Oslo. Rikke er direktør for Akershus Kunstsenter i Lillestrøm, og har naturlig nok god oversikt over norsk samtidskunst gjennom jobben. Det som henger hjemme representerer noe annet.
– Det vi har her har stor affeksjonsverdi for oss. Vi er veldig knyttet til tingene våre i denne familien, og vi er ekstra glade i kunsten, sier Rikke.
– Kunst er noe annet enn en ferdigprodusert vare. Den uttrykker en stemning eller en følelse og forteller historier fra livene våre, oppveksten, reiser og felles opplevelser. Gjennom kunsten bygger vi en sterkere familiehistorie.
Dette bekrefter barna, som mimrer om de ulike utstillingene flere av kunstinnkjøpene stammer fra.
Lukas (14) forteller at mange av vennene hans synes kunsten de har hjemme er litt rar. Sånn er det når man har foreldre som er opptatt av at barna skal lære om ulike kulturuttrykk, det være seg kunst, litteratur, dans, og musikk. Da er det viktig at de også får omgi seg med dette, mener Rikke.
–Vi kan ikke bare snakke om betydningen av kunst og kultur, uten å vise det i praksis. Det er viktig at vi lever i dette, også med barna. Gjennom kunsten lærer barna å undre seg. Den åpner for et refleksjonsrom det er morsomt å være i.
– Sånn som den baconkaninen som utfordrer hva som er innenfor det normale og hva som lar seg gjøre, sier Simon og peker på en kosekanin av den norske kunstneren Anja Carr som er surret inn i bacon og lakket.
– Kunst er noe man får en opplevelse av, noe som gir deg en annerledes tanke. Jeg kan ikke forklare hvorfor jeg liker den baconkaninen, men jeg liker den godt.
– Den er så absurd, supplerer Rikke.
– Kunst trenger jo ikke bare å være et bilde på veggen, og det trenger ikke være pent. Jeg kan ikke huske når jeg kjøpte mitt første verk, men jeg kan huske at jeg var på en sellout hos UKS hvor alt kostet 1 000 kroner. Det var der jeg kjøpte baconkaninen, Be Strong av Michael O’ Donnell og maleriet av Ragna Bley.
I likhet med barna sine er Rikke vokst opp med kunst på veggene, men lenge hadde hun ikke råd til å kjøpe noe selv. Da hun først begynte, var det ingen vei tilbake.
– Det er så mange arbeider jeg angrer på at jeg ikke har kjøpt. Det var jo rett og slett fordi jeg ikke hadde penger på den tiden, men så begynte jeg å tenke at jeg måtte ta hull på den angsten. At jeg hadde råd hvis jeg bare ville. Jeg har aldri angret på noe jeg har kjøpt, og har aldri tenkt på prisen etter at kunsten er i hus. I etterkant er jeg bare ufattelig lykkelig over å eie akkurat det verket. Jeg har derimot kjærlighetssorg over noen verk jeg ikke har hatt råd eller plass til. Et maleri av Thomas Pihl blant annet. Det står høyt oppe på ønskelisten, men vi måtte ha flyttet for å få plass til et av de store maleriene. Vi vurderte faktisk seriøst tanken på å flytte kun for å kunne kjøpe et av dem, sier hun med et smil, og mannen Simon nikker. Favorittverket til Lukas er et bilde han selv har malt, i tillegg er han veldig glad i et verk av danske Edgar Ballo som henger på rommet hans. De sterkeste opplevelsene i livet er knyttet til kunst og andre kulturuttrykk, det er hele familien enig om.
– Det er en utstilling jeg kommer til å huske veldig lenge, sier Olivia.
– Å se den ekte Mona Lisa i Paris. Hun var mye mindre enn jeg trodde!
Artikkelen er skrevet for Munchmuseets magasin M.